Propanil: Egenskaper og bruk av et ugressmiddel
1. Som et post-Emergent ugressmiddel i ris
Propanil brukes først og fremst som et ugressmiddel etter-emergent i rismarker.
Hovedformålet er å bekjempe «gressholdig ugress» som ikke påvirkes av bredbladede-effektive ugressmidler.
2. Kjemisk sammensetning og rolle
Propanil er et anilid dannet ved kondensering av karboksygruppen av propansyre med aminogruppen til 3,4-dikloranilin.
Det er et ugressmiddel som brukes til å behandle ulike gress og bredbladede-ugress i ris, poteter og hvete.
Det fungerer som et herbicid og er et anilid og et diklorbenzen som er funksjonelt relatert til 3,4-dikloranilin.
Følgende er bruksområdene til produktene:
3. Nedbrytning og mobilitet
Propanil metaboliseres raskt under både anaerobe og aerobe forhold i en vann- og jordmatrise.
Halveringstiden- for propanil i jord er 1 til 3 dager.
Den er relativt stabil overfor foto- og kjemisk nedbrytning, men mer utsatt for biologisk nedbrytning.
Propanil er mobilt og har potensial for transport via vann.
Det er ikke persistent og omdannes lett til nedbrytninger som 3,4-dikloranilin og 3,3',4,4'-tetraklorazobenzen, som generelt er mer giftige og mer persistente.
Propanil påvises sjelden i grunnvann.
4. Giftighet
I planter er det giftig på grunn av hemming av fotosyntese på nivå med fotosystem II.
Hos dyr induserer det methemoglobinemi, noe som resulterer i vevshypoksi.
Propanil er giftig for akvatiske virveldyr (f.eks. kreps, ormer, snegler) og fisk.
Det er moderat giftig for fugler.
Bruken for risbeskyttelse kan føre til akutte uønskede økologiske effekter på fugler, små pattedyr, virvelløse dyr i ferskvann og vannplanter.
Små pattedyr og ferskvannsfisk/virvelløse dyr kan være følsomme for kroniske effekter fra-lang tids bruk.
Følgende er bruksområdene til produktene:
5. Utbredt bruk og selektivitet
Propanil er et mye brukt kontaktugressmiddel.
I USA i 2001 hadde den en estimert bruk på rundt 8 millioner pund og sies å bli brukt i omtrent 400 000 hektar med risproduksjon hvert år.
Ris er relativt immun mot propanil på grunn av et høyt nivå av enzymet arylacylamidase (AAA), som raskt metaboliserer propanil til relativt ugiftig 3,4-dikloranilin.
Mottakelig ugress mangler genet/gene som koder for AAA-enzymet og er sårbare for propanil. Intensiv bruk har imidlertid ført til at en del ugress har blitt motstandsdyktig mot propanil.
Hvis du vil vite mer, klikk gjerne på bildet over!